Indekspunkt: uf § 25: underhold – familiegjenforening – felles

Indekspunkt: uf  §§ 32-33: fornyet tillatelse – underhold - felles

 

Filref: rs2003-06.htm

 

 

 

 

Rundskriv UDI 03- 06 opA

Saksnummer: 02/5974

 

Oslo, 15. mars 2003

 

 

 

Til:     Politimestrene

           Utenriksstasjonene

 

underholdskravet i saker om familiegjenforening – utlendingsforskriften §§ 25 og 33

 

0.       INNHOLD

I.      Innledning

II.     Nærmere om underholdskravet

A.    Minstekrav til underhold

B.    Hva som anses som underhold

1.      Lønnsinntekt

2.      Ytelser etter folketrygdloven

3.      Barnetrygd

4.      Barnebidrag

5.      Sosiale ytelser

6.      Bostøtte

7.      Kontantstøtte

8.      Introduksjonsstønad for nyankomne innvandrere

9.      Garantier

III.       Dokumentasjon

IV.       Evnen til underhold – krav til varighet

V.    Unntak fra underholdskravet og dispensasjon

A.    Unntak

B.    Dispensasjon

1.     Søkeren er gift med norsk borger, jf. utlendingsforskriften § 25 tredje ledd første alternativ

2.     Særlig sterke menneskelige hensyn taler for å dispensere fra underholdskravet, jf. utlendingsforskriften § 25 tredje ledd annet alternativ

3.     Søknader etter utlendingsforskriften § 22 tredje ledd og praktiseringen av § 25 tredje ledd

4.     Særkullsbarn

VI.       Saksforberedelse

VII.      Fornyelse

 

I.               Innledning

Dette rundskrivet erstatter rundskriv  UDI 02-137 SODA, som skal makuleres.

 

Nedenfor redegjøres for hvilke prinsipper som legges til grunn ved vurderingen av underholdskravet, krav til dokumentasjon og fastsatt minstevilkår.

 

Retningslinjene skal legges til grunn i arbeidet med saksforberedelse av førstegangs søknad og i politiets behandling av søknader om fornyelse, jf. utlendingsforskriften § 41 annet og tredje ledd.

 

II.             Nærmere om underholdskravet

Underholdskravet i familiegjenforeningssaker prøves ut fra en bruttovurdering. Det betyr at vurderingen av hvorvidt underholdskravet etter utlendingsforskriften § 25 annet ledd er oppfylt, tar utgangspunkt i en vurdering av søkers og herboendes samlede underhold (brutto underhold) for den tid søknaden gjelder. Det foretas ingen vurdering av inntekter, formue mm. opp mot de utgifter familien har, eller vil få, under oppholdet i Norge. Det vil i opplysningen av saken derfor være tilstrekkelig å framlegge dokumentasjon på arbeidsinntekt og andre ytelser som anses å være underhold, jf. utlendingsforskriften § 19. Det vises forøvrig til punkt B, III og IV.

 

A.                 Minstekrav til underhold

Minstekravet gjelder for gjenforening mellom hovedperson og en biperson, uavhengig av familietilknytningen. Dersom søknaden omfatter mer enn en person, skal det beregnes tillegg per person. Tillegget skal beregnes tilsvarende barnetrygdens satser for ett barn, se vedlegg. Det beregnes ikke tillegg for barn under 18 år som får tillatelse etter utlendingsforskriften § 23, da disse anses dekket gjennom barnetrygden.

 

Tillegg skal også beregnes selv om familiemedlemmene ikke fremmet søknad om familiegjenforening på samme tidspunkt.

 

Nivået for minstekravet skal harmonere med sosialhjelpsnivået. Beløpet knyttes til lønnstrinn 1 i statens lønnsregulativ. Det sikrer en automatisk justering av beløpet. Se vedlegg til rundskrivet.

 

B.                Hva som anses som underhold

Hvilke krav som stilles til underhold i sin alminnelighet, fremgår av utlendingsforskriften § 19. I forskriften § 19 annet ledd er fire hovedkilder til sikret underhold regnet opp. Som underhold regnes her arbeidsinntekt og pensjon eller andre faste periodiske ytelser av tilstrekkelig omfang. Videre godtas egne midler og studielån/stipend av tilstrekkelig omfang. En kombinasjon av disse fire gruppene kan godtas.

 

Underholdskravet i familiegjenforeningssaker anses sikret når søkeren fyller vilkårene etter utlendingsforskriften § 19, når hovedpersonen kan forsørge søkeren gjennom bestemmelsen i forskriften § 19 eller gjennom en kombinasjon, jf. utlendingsforskriften § 25 annet ledd første setning.

1.                  Lønnsinntekt

Underhold vil vanligvis være sikret gjennom herboendes underholdsevne, dvs. inntekt, pensjon eller formue. Fyller søkeren kravene for å få arbeidstillatelse og foreligger det et konkret arbeidstilbud, tas den forventede inntekten med i vurderingen av om underholdskravet er oppfylt, jf. utlendingsforskriften § 25 annet ledd siste setning.

 

Fyller herboende eller søkeren vilkårene for å få deltidsarbeidstillatelse etter utlendingsforskriften § 17, og det foreligger et konkret arbeidstilbud, tas også denne inntekten med i vurderingen av om underholdskravet er oppfylt.

 

2.                  Ytelser etter folketrygdloven

Ytelser etter folketrygdloven (lov av 28. februar 1997 nr. 19) regnes som arbeidsinntekt. Det er en forutsetning at ytelsen er av varig karakter og at ytelsen ikke vil bli redusert eller bortfalle som følge av endringer i familiesituasjonen (f. eks. bortfall av overgangsstønad for enslig forsørgere begrunnet i ekteskapsinngåelse). Når det gjelder tidsbegrensede trygdeytelser som sykepenger, attføringspenger og arbeidsledighetstrygd skal man derfor se på størrelsen og varigheten av ytelsen (se også IV -  evnen til underhold - krav til varighet).

 

3.                  Barnetrygd

Eventuelle ytelser etter barnetrygdloven (lov av 8. mars 2002 nr. 4) anses ikke som underhold for andre enn barn under 18 år. Når barn under 18 år søker familiegjenforening med sin mor eller far, beregnes det ikke tillegg for barna utover minstekrav til underhold. Se for øvrig punkt II A.

 

4.                  Barnebidrag

Barnebidrag, jf. fostringsplikten etter barnelova (lov  av 8.april 1981 nr.7), skal ikke inngå i underholdskravet i forhold til minstekravet. Det vises til at barnebidraget skal gå til fostring av det barnet /de barna det betales bidrag for.

 

5.                  Sosiale ytelser

Ytelser etter sosialtjenesteloven (lov av 13. desember 1991 nr. 81) anses ikke som underhold, jf. utlendingsforskriften § 19 sjette ledd. Slike ytelser skal følgelig ikke inngå i underholdskravet i forhold til minstekravet.

 

Det skal ikke legges vekt på om herboende mottar, har mottatt, eller antas å få behov for slike ytelser. Det er følgelig ikke behov for å innhente dokumentasjon fra sosialkontoret.

 

6.                  Bostøtte

Bostøtte, som gis etter retningslinjer fastsatt av Stortinget, jf. husbankloven § 16, regnes ikke som inntekt.

7.                  Kontantstøtte

Kontantstøtte, som ytes med de beløp Stortinget fastsetter, jf. kontantstøtteloven § 7, regnes ikke som inntekt.

8.                  Introduksjonsstønad for nyankomne innvandrere

Introduksjonsstønad (Ot.prop. nr. 28 (2002-2003)) regnes som inntekt/underhold. (Se også punkt IV – krav til varighet).

 

9.                  Garantier

Det framgår av utlendingsforskriften § 19 femte ledd at underhold unntaksvis kan anses å være sikret ved at tredjemann stiller økonomisk garanti. Slik garanti vil som hovedregel ikke kunne anses som underhold i familiegjenforeningssaker.

 

III.           Dokumentasjon

Lønnsinntekt dokumenteres gjennom arbeidskontrakt (arbeidstilbud), og om mulig etter fremlagte opplysninger, for eksempel lønnsavregning eller lignende. Lønnsavregning for de siste tre månedene skal kreves fremlagt dersom herboende opplyser å ha hatt arbeid i denne perioden. Er det tvil om arbeidsforholdet er reelt, skal det kreves dokumentert at herboendes arbeidsforhold er registrert i arbeidstakerregisteret.

 

Ytelser etter lov om folketrygd må dokumenteres med attest fra rett myndighet.

 

Formue dokumenteres med kontoutskrift fra bank for de tre siste månedene og eventuell ligningsattest. For studenter som kan få studielån/stipend må det fremgå om saldo inkluderer studielånet for inneværende semester. 

 

IV.           Evnen til underhold – krav til varighet

Underholdet må være sikret for den tiden søknaden gjelder, jf. utlendingsforskriften § 25 første ledd. Dette innebærer at underhold må være sikret for ett år hvis ikke tillatelse er gitt for to eller tre år, jf. forskriften § 15 fjerde sammenholdt med annet og tredje ledd.

 

Er det et ordinært arbeidsforhold uten særskilt tidsbegrensning, må underholdskravet anses oppfylt med mindre det er spesielle holdepunkter for å anta at arbeidsforholdet vil opphøre før tillatelsens utløp.

 

På bakgrunn av dagens arbeidsmarkedssituasjon vil man imidlertid ikke kreve at herboende utlending som det søkes gjenforening med, har fast ansettelse. Når arbeidsforholdet er av kortere varighet enn perioden det søkes om tillatelse for, må den inngåtte arbeidsavtalen samt en uttalelse fra arbeidsgiver vedrørende varigheten av arbeidsforholdet, kreves fremlagt. Er utsiktene for arbeid fremover usikre, bør arbeidsgiver i alle fall kunne si noe om hvilke omstendigheter varigheten av arbeidsforholdet avhenger av, og sannsynligheten for at vedkommende utlending kan fortsette i arbeidet. Dersom herboende ved arbeidsavtalens utløp vil ha rett til stønad under arbeidsløshet, og gjennom dette fyller minstekravet, anses underholdskravet for oppfylt. Det må på dette grunnlaget foretas en konkret vurdering av om det er tilstrekkelig varighet i evnen til underhold.

 

Dersom herboende deltar i kvalifiseringstiltak i regi av arbeidsmarkedsetaten, vil inntekt fra praksisarbeid bare kunne tas i betraktning dersom det er klart at vedkommende vil kunne få fortsette i arbeidet etter at praksisperioden er avsluttet. Ytelser etter lov om folketrygd må, som nevnt under II B nr.2, være av varig karakter og ikke bli redusert eller bortfalle som følge av endringer i familiesituasjonen. Stønader som ikke er erstatning for arbeidsinntekt og av midlertidig karakter, godtas ikke. Dette vil kunne gjelde for visse former for overgangsstøtte, f. eks. utdanningsstønad.

 

Om en kvinne ikke har tilstrekkelig inntekt til å oppfylle underholdskravet som følge av fødselspermisjon, skal man se hen til den forventede inntekten etter at permisjonen er over dersom det søkes om tillatelse også for denne perioden. Det er naturlig å dispensere fra underholdskravet dersom kvinnen vil oppfylle underholdskravet når fødselspermisjonen er over.

 

V.             Unntak fra underholdskravet og dispensasjon

A.                 Unntak

For enkelte kategorier utlendinger stilles det ikke krav om underhold når tillatelse søkes etter utlendingsforskriften § 22 jf. § 23. Dette er regulert i forskriften § 25 fjerde ledd.

 

B.                Dispensasjon

Utlendingsforskriften § 25 tredje ledd åpner for å dispensere fra underholdskravet etter en skjønnsmessig vurdering.

 

Etter forskriften § 25 tredje ledd, kan tillatelse etter § 22 gis selv om underholdskravet ikke er oppfylt. Det gjelder bl.a. når søkeren er ektefelle, jf. § 23 bokstav a), til norsk borger bosatt i riket (første alternativ), eller når andre særlig sterke menneskelige hensyn tilsier det (annet alternativ).

 

Om vilkårene for å dispensere etter annet alternativ er oppfylt, må baseres på en konkret og helhetlig vurdering. Ulike velferdshensyn skal vurderes opp mot innvandringspolitiske hensyn. Forskriften legger opp til en restriktiv praksis, det vises til utrykket ”særlige sterke menneskelige hensyn”.

 

1.                  Søkeren er gift med norsk borger, jf. utlendingsforskriften § 25 tredje ledd første alternativ

Praksis for å dispensere etter utlendingsforskriften § 25 tredje ledd første alternativ, er liberal. Det er imidlertid ikke meningen at dispensasjon fra kravet om underhold skal skje automatisk.

 

Det bør f.eks. ikke dispenseres fra kravet om sikret underhold overfor følgende kategorier søkere:

1)      Utlending (visumpliktig eller ikke) som befinner seg på besøk i Norge.

2)      Asylsøkere som oppholder seg i Norge i påvente av at asylsøknaden skal bli ferdigbehandlet.

3)      Utlendinger (inkl. asylsøkere) som har oppholdt seg i Norge og som ikke tilfredsstiller kravene til oppholdstillatelse eller arbeidstillatelse, når ekteskapet inngås i nær tilknytning til at negativt vedtak fattes eller skal iverksettes.

4)      Utlendingen hadde ulovlig opphold på vigselstidspunktet.

5)      Det er grunn til å tvile på søkerens identitet.

6)      Dersom det er mistanke om at ekteskapet er inngått kun for å skaffe den ene parten oppholdsgrunnlag i Norge (proforma-ekteskap).

7)      Når det foreligger andre særlige grunner for ikke å dispensere (opplistingen ovenfor er ikke uttømmende).

 

Unntak kan likevel gjøres når det er ”særlige sterke menneskelige hensyn” som taler for det.

 

2.                  Særlig sterke menneskelige hensyn taler for å dispensere fra underholdskravet, jf. utlendingsforskriften § 25 tredje ledd annet alternativ

Etter en konkret vurdering kan tillatelse gis selv om underholdskravet ikke er oppfylt, dersom det foreligger ”særlig sterke menneskelige hensyn”. Skjønnsbestemmelsen i forskriften innebærer at det skal svært mye til for at det skal dispenseres fra underholdskravet.

Momenter som nevnt under punkt V B nr.1 vil også her tale sterkt mot å dispensere fra underholdskravet.

 

3.                  Søknader etter utlendingsforskriften § 22 tredje ledd og praktiseringen av § 25 tredje ledd

Det skal som et utgangspunkt ikke dispenseres fra underholdskravet når søkeren omfattes av utlendingsforskriften § 22 tredje ledd.

 

4.                  Særkullsbarn

Mors eller fars og steforelders samlede økonomiske situasjon skal legges til grunn når underholdsevnen skal beregnes. Når det er aktuelt å vurdere den samlede inntekten, skal det foreligge en skriftlig bekreftelse på at stefar/stemor påtar seg underholdsansvaret for barnet. Det skal ikke uten videre dispenseres. Om det skal dispenseres fra kravet om underhold, må avgjøres ut fra en helhetsvurdering av om det foreligger ”særlig sterke menneskelige hensyn”.

 

VI.           Saksforberedelse

I saker om familiegjenforening må underholdsevnen opplyses så godt som mulig under saksforberedelsen. Dette gjelder også i saker hvor søker er ektefelle, samboer eller barn til norsk borger. Søknader om familiegjenforening må imidlertid tas imot selv om minstekravet ikke er oppfylt. Søker har rett til å få saken prøvd i sin helhet. I forhold til underholdskravet vil det innebære at myndighetene også må vurdere muligheten til å dispenseres fra kravet om underhold når ”særlig sterke menneskelige hensyn” tilsier det, jf. utlendingsforskriften § 25 tredje ledd. 

 

VII.         Fornyelse

Etter utlendingsforskriften § 33 første ledd anvendes bestemmelsen om underhold i § 25 på samme måte som ved første gangs tillatelse. Det gjelder likevel ikke bestemmelsen i utlendingsforskriften § 19 femte ledd om garanti, jf. § 25 annet ledd.

 

Prinsippene for vurdering av underholdskravet med minstekrav må også legges til grunn ved behandlingen av søknader om fornyelse.

 

Når tillatelse er gitt i henhold til forskriften § 22 første ledd, jf. § 23 eller § 24 første ledd, stilles det ikke krav om underhold når dette heller ikke gjøres for hovedpersonen, jf. § 33 tredje ledd. Dette medfører bl.a. at det ved fornyelse ikke stilles krav til underhold der hovedpersonen er gitt bosettingstillatelse eller der hovedpersonen er gitt opphold på humanitært grunnlag.

 

Om kravet til underhold etter utlendingsforskriften § 25 ikke er oppfylt ved fornyelse, kan tillatelse likevel gis på de vilkår som følger av § 25 tredje ledd, jf. § 33 fjerde ledd.

 

Forskriften § 33 fjerde ledd gir anvisning på muligheten for å dispenseres fra kravet om underhold ved fornyelse av tillatelse til biperson, mens det for hovedpersonen ikke er slik adgang.

 

Det vil da kunne være aktuelt i forbindelse med fornyelse å vurdere om "særlig sterke menneskelige hensyn" tilsier at man dispenserer, jf. § 33 fjerde ledd.

 

Det vil videre  kunne legges til grunn at når underholdskravet var oppfylt ved første gangs tillatelse, men ikke ved annen gangs tillatelse (fornyelse), vil søker kunne nyte godt av de bestemmelser i forskriften § 25 tredje ledd som gir hjemmel for å dispensere fra underholdskravet. Dette er aktuelt for personer som i mellomtiden fyller vilkåret etter § 25 tredje ledd som gift med norsk borger.

 

I den utstrekning man ved behandlingen av en fornyelsessøknad har dispensert underholdskravet etter § 25 tredje ledd, vil utgangspunktet neste gang være det som ble lagt til grunn ved første gangs tillatelse, jf. § 33 første ledd. I praksis vil gjerne de samme forhold som lå til grunn ved første gangs fravik, tilsi at det ikke stilles underholdskrav ved senere fornyelser/bosettingstillatelse når underholdskravet en gang er uttrykkelig fraveket.

 

Det kan på den annen side ha vært satt spesielle vilkår som ved  senere fornyelser tilsier en annen løsning.

 

Ved senere fornyelsessøknader vil en (også eventuelt ved innvilgelse av bosettingstillatelse) ha muligheten for å ta stilling til om det skal dispenseres i henhold til § 25 tredje ledd.

 

Dersom underholdskravet ikke er oppfylt på tidspunktet for fornyelse, må politiet oversende saken til direktoratet for behandling.

 

 

 

Lisbet Natland

Avdelingsdirektør

 

 

Kontakt: Utlendingsdirektoratet, Oppholdsavdelingen